Publisert i januar 2020
2019 ble vårt mest innholdsrike reiseår hittil. Veldig greie arbeidsgivere ga oss permisjon deler av året, og bidro på den måten til at vi kunne realisere mange av reisedrømmene vi har båret på lenge. Vi startet imidlertid året med å jobbe som vanlig, og holdt oss i Oslo og omegn det meste av januar og februar. Heldigvis skorter det ikke på ting å finne på i vår egen hjemby, og vi benyttet blant annet anledning til å drikke Afternoon Tea på favorittplassen vår Theatercaféen. Mye av tiden gikk også med til å legge planer for det kommende året, og å bestille flybilletter til jorda-rundt reisen vår.
Reiseåret startet for alvor i slutten av mars med en tur til Edinburgh. Edinburgh er en flott by som vi har besøkt tidligere, og vi ble heller ikke skuffet denne gangen. Sentrum av byen er ganske kompakt, og derfor enkel å utforske til fots.
Etter mange timer med mye gåing, passet det perfekt at vi hadde bestilt bord for Afternoon Tea på ærverdige Peacock Alley på Waldorf Astoria Edinburgh – The Caledonian hotel. Dette viste seg å være et veldig godt valg, siden Peacock Alley serverte en av de beste ettermiddagsteer vi har opplevd.
I april dro Alf på fotballtur til England, og fikk se Manchester United spille mot Barcelona. Turen var en topp opplevelse, som ga mersmak til å oppleve flere fotballkamper i utlandet.
Vi rakk også en liten tur til det norske påskefjellet før vi satte kursen mot den store verden. Seychellene var første reisemål, og her besøkte vi de tre øyene Mahé, Praslin og Silhouette Island. Vi hadde bestilt rom på seks forskjellige hoteller, og var spente på om disse ville innfri forventningene våre.
Generelt sett syntes vi at vi fikk relativt dårlig valuta for pengene, men et av de billigste resortene, Hilton Seychelles Labriz Resort & Spa, utmerket seg heldigvis i ekstremt positiv retning. Oppholdet på turens desidert dyreste hotell ble derimot en skuffelse.
Heldigvis bød Seychellene på fantastisk vakker natur, og vi utforsket øyene både til fots, på sykkel og under vann. For strandelskere er Seychellene et sant paradis, og vi storkoste oss da vi fikk ha en nydelig strand helt for oss selv.
17.mai ble feiret hjemme i Oslo, før vi satte oss i bilen og kjørte nordover dagen etter. Første stopp på vei til Nord-Norge ble på kjære Dovre, hvor vi nok en gang overnattet på Toftemo Turiststasjon. Forrige gang vi var i området syklet vi Tour de Dovre, men denne gangen nøyde vi oss med en kortere tur. Det skortet likevel ikke på opplevelser, siden utflukten vi nå dro på var en elgsafari på el-sykkel! Elgsafarien ble en stor suksess, hvor vi både hadde det veldig hyggelig og fikk sett mange dyr.
Siden vi hadde med oss sykler ble det også flere sykkelturer de neste ukene. Litt sør for Steinkjer syklet vi Den Gyldne Omvei som går rundt Inderøy, og et stykke lenger nord tråkket vi oss rundt den merkverdige og fasinerende øya Leka.
Vi syklet også rundt Vega, og ble så begeistret for denne øya at vi skrev blogginnlegget «Vidunderlige Vega». Dette ble et av de aller mest leste innleggene på bloggen i 2019.
Vi var fortsatt ikke lei av å sykle, så vi lot stadig bilen stå for å ta oss videre for egen maskin. Sykkelforholdene var ypperlige på Herøy og Dønna, så vi skulle gjerne ha tilbrakt mer enn noen timer der.
Ferden gikk imidlertid videre med Svartisen som neste mål. Vi beundret isbreen på nært hold, noe som var en mektig opplevelse man virkelig bør oppleve. Dersom man ikke har tid eller anledning til å ta seg helt opp til breen, er det imidlertid flere måter å kunne se Svartisen på.
På vei nordover kjørte vi langs Kystriksveien. Kystriksveien er en spektakulær veistrekning som går fra Steinkjer til Bodø. I bloggposten «Høydepunkter langs Kystriksveien» tok vi oss likevel friheten til å inkludere Den Gyldne Omvei og det gamle handelsstedet på Kjerringøy. Kjerringøy ligger 40 kilometer nord for Bodø, og vi syntes at omvisningen i det gamle hovedhuset ga et veldig spennende innblikk i hvordan livet må ha vært der på 1800-tallet.
Til tross for at vi var kommet til veis ende av den flotte Kystriksveien, var vår reise likevel ikke over. Fra Bodø tok vi Hurtigruta til Stamsund for å se Lofoten for første gang. Lofoten bød på mange fine opplevelser, men de trafikkerte veiene fristet ikke videre til sykling. Da tok vi heller beina fatt. En fjelltur gjorde at vi fikk sett Lofoten fra oven, og vår første snorkling med tørrdrakter gjorde at vi også fikk opplevd verden under vann.
Den vakre og ville naturen i Lofoten var imponerende, men Andøya i Vesterålen gjorde likevel et enda større inntrykk på oss. I etterkant skulle vi ønske at vi hadde kortet ned oppholdet i Lofoten litt, og heller tilbrakt noen flere dager i Vesterålen. Vi hadde imidlertid kun en dag til rådighet der, og brukte denne godt ved å kjøre den Nasjonale Turistvegen på Andøya.
Etter fire intensive uker på tur avsluttet vi bilferien vår med et besøk på restauranten som aldri skuffer, nemlig Lokstallen på Røykenvik.
Du kan lese Høydepunkter fra reiseåret 2019: Del 2 her.
Kanskje du også liker:
[wp_show_posts id=»13276″]