Sist oppdatert i juli 2018
Delianaravinen, eller Mesavliaravinen som den også kalles, ligger en halvtimes kjøretur unna den lille byen Kissamos nordvest på Kreta. Chania ligger en times kjøretur unna.
Man kan velge å starte vandringen i landsbyen Deliana og gå oppover i ravinen, eller å starte i Mesavlia og gå nedover. Siden vi kom fra Kissamos var det enklest for oss å starte turen i Deliana.
Klokka var blitt to på ettermiddagen da vi ankom landsbyen Deliana. Siden vi ikke hadde spist lunsj, stoppet vi ved en taverna som lå langs veien. Den het To Faragi og bød på autentisk, gresk mat. Sønnen i huset serverte og moren hans laget maten. Menyen ble presentert muntlig og besto hovedsakelig av grønnsaksretter siden det var lunsjtid.
Vi bestilte det vi trodde var fire småretter, men da maten kom på bordet viste det seg at det var langt i fra små porsjoner. Vi spiste oss sprekkmette på turens beste greske mat. Maten ble inntatt i den koselige hagen med katter og hunder lekende rundt bena våre.
For å komme til parkeringsplassen ved Delianaravinen fortsatte vi på veien gjennom Deliana, og tok til venstre ca. 300 meter etter To Faragi. Videre fulgte vi grusveien i en drøy kilometer. Vi hadde leid oss en liten Peugot og hadde ingen problemer med å kjøre inn med den lave bilen.
Da vi ankom parkeringsplassen var det ingen andre biler der, så det virket som vi ville få en fredelig spasertur. I tillegg til mange parkeringsplasser var det både drikkevann, toaletter og benker ved inngangen til ravinen.
Klokka nærmet seg nå fire, og det var varmt på Kreta i slutten av juni. Vi var spente på om heten ville bli uutholdelig, men det ble den ikke. Tvert i mot var det mye skygge i kløfta, og overraskende behagelig å bevege seg. Å starte turen på ettermiddagen er altså et godt alternativ dersom man ikke har mulighet til å starte vandringen tidlig på morgenen. Vi var imidlertid glade for at vi tok en del bilder på vei oppover, da skyggene gjorde det vanskelig å ta bilder på tilbakeveien.
Stien vi gikk på var egentlig en grusvei som var veldig enkel å følge, og vi ble aldri usikre på retningen. Vi fulgte veien i slak motbakke i ca. to og en halv kilometer inntil vi kom til en kirke med bord og benker utenfor. Her var det også drikkevann i en kran. Fortsetter man videre etter kirken, kommer man etter hvert til Mesavlia landsby. Vi valgte å snu ved kirken og satte kursen nedover igjen.
Underveis var det mange fine ting å se på. Majestetiske fjellvegger speilte seg i sola mens gribber kretset høyt på himmelen. Planter og trær blomstret frodig med sommerfugler flagrende rundt seg. Stillheten ble bare brutt av en og annen klirrende geitebjelle som varslet at en av de tallrike geitene var i nærheten.
Vi måtte stadig stoppe for å ta bilder, og dette gjorde at vi bruke en og en halv time fra vi startet og til vi var tilbake ved bilen. Vi hadde da tilbakelagt en distanse på ca. fem kilometer.
En vandring i Deliana/Mesavliaravinen passer for de aller fleste, inkludert barnefamilier. Terrenget er lettgått og det er enkelt å finne fram. Dersom du ikke har en hel dag til rådighet, eller av andre grunner ikke vil gå så langt, er et besøk i Delianaravinen et flott alternativ til den mer kjente Samariaravinen. Vi traff ingen andre turister på turen, og vi kunne derfor nyte de vakre omgivelsene i fred og ro.
