{"id":15245,"date":"2020-11-10T18:53:47","date_gmt":"2020-11-10T17:53:47","guid":{"rendered":"https:\/\/withnorwegianeyes.com\/?p=15245"},"modified":"2023-05-10T17:29:54","modified_gmt":"2023-05-10T16:29:54","slug":"we-swam-with-100-manatees-a-review-of-mellow-mangrove-charters","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/withnorwegianeyes.com\/no\/vi-svoemte-med-100-sjoekuer-en-omtale-av-mellow-mangrove-charters\/","title":{"rendered":"Vi sv\u00f8mte med 100 (!) sj\u00f8kuer: En omtale av Mellow Mangrove Charters"},"content":{"rendered":"\n

Publisert i november 2020<\/p>\n\n\n\n

\"Sv\u00f8mme<\/figure>\n\n\n\n

\u00c5 sv\u00f8mme med sj\u00f8kuer har lenge v\u00e6rt en dr\u00f8m for oss, og da vi bes\u00f8kte USA i februar skulle vi endelig fors\u00f8ke \u00e5 realisere denne dr\u00f8mmen.<\/p>\n\n\n\n

De eneste stedene i verden det er lov \u00e5 sv\u00f8mme med sj\u00f8kuer er i Crystal River og i Homosassa Springs i Florida. Siden Crystal River er betydelig mer kjent som tilholdssted for sj\u00f8kuer enn Homosassa Springs, legger de fleste turistene turen dit. P\u00e5 grunn av nettopp dette valgte vi heller \u00e5 fors\u00f8ke lykken i Homosassa Springs. Sj\u00f8kuer, eller manater som de ogs\u00e5 kalles, liker verken plasking, h\u00f8ye lyder eller br\u00e5 bevegelser, s\u00e5 vi h\u00e5pte at f\u00e6rre turister ville bety en bedre sjanse for \u00e5 komme tett p\u00e5 disse merkverdige skapningene.<\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha s\u00f8kt litt p\u00e5 nettet etter noen som kunne ta oss med p\u00e5 tur, fant vi firmaet Mellow Mangrove Charters. Siden sj\u00f8kuer er mest aktive tidlig p\u00e5 dagen, meldte vi oss p\u00e5 dagens f\u00f8rste utflukt som startet kl. 7.00 om morgenen.<\/p>\n\n\n\n

Det var 13 grader og helt m\u00f8rkt da vi forlot hotellet v\u00e5rt for \u00e5 kj\u00f8re til Homosassa Springs. P\u00e5 kaia der m\u00f8tte vi v\u00e5r kombinerte guide og kaptein for dagen, Sean Daugherty. Det viste seg at det var kun \u00e9n annen deltager i tillegg til oss p\u00e5 dagens tur, noe som betydde at vi kun var tre stykker som skulle ut i vannet. (Senere skulle vi ogs\u00e5 finne ut at vi var den eneste b\u00e5ten i omr\u00e5det s\u00e5 tidlig p\u00e5 morgenen.) Etter en hyggelig introduksjon og utdeling av v\u00e5tdrakter, var vi klare til \u00e5 dra.<\/p>\n\n\n\n

Under den ca. 15 minutter lange b\u00e5tturen fikk vi l\u00e6re om sj\u00f8kuenes liv og levesett, samt se videoen \u00abManatee Manners\u00bb. Dette er en film som alle som skal sv\u00f8mme med sj\u00f8kuer er p\u00e5lagt \u00e5 se. Videoen forklarte grundig hvordan man skal, og ikke skal, oppf\u00f8re seg rundt manatene. Det er viktig at all kontakt skjer p\u00e5 sj\u00f8kuenes initiativ og premisser, og det er ikke under noen omstendigheter lov til \u00e5 skremme eller forf\u00f8lge dyrene. Skipper Sean forklarte oss videre at sj\u00f8kuene helst opps\u00f8ker de som ligger roligst og lager minst mulig bevegelser i vannet.<\/p>\n\n\n\n

\"Homosassa<\/figure>\n\n\n\n

Etter hvert som b\u00e5ten sakte men sikkert fant veien opp langs Homosassa Springs, skiftet vi til v\u00e5tdrakter. Vi hadde f\u00e5 forh\u00e5nd kledd oss litt d\u00e5rlig, s\u00e5 til tross for at b\u00e5ten hadde b\u00e5de tak og vegger rakk vi \u00e5 bli litt kalde i det kj\u00f8lige v\u00e6ret. Sm\u00e5hutrende av kulde var vi ikke s\u00e5 veldig klare for \u00e5 hoppe i vannet, men motivasjonen v\u00e5r skulle plutselig f\u00e5 seg et solid oppsving.<\/p>\n\n\n\n

Ut av det bl\u00e5 ble vi omringet av sj\u00f8kuer p\u00e5 alle kanter, og det formelig kokte i vannet. Skipper Sean estimerte at det var om lag hundre av dem rundt b\u00e5ten, s\u00e5 det var bare \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 seg dykkermaske og snorkel og komme seg uti!<\/p>\n\n\n\n

Det var en tanke sjokkartet \u00e5 senke seg ned i kj\u00f8lige vannet, men dette var glemt p\u00e5 et blunk da den f\u00f8rste sj\u00f8kua kom bort for \u00e5 hilse p\u00e5 oss etter bare noen f\u00e5 sekunder. Vi innr\u00f8mmer gjerne at pulsen v\u00e5r steg noen hakk da det store vesenet kom glidende mot oss i det noks\u00e5 grumsete vannet, men vi skj\u00f8nte veldig fort at vi ikke hadde det aller minste \u00e5 frykte.<\/p>\n\n\n\n

\"Sv\u00f8mme<\/figure>\n\n\n\n
\"Sj\u00f8kuer<\/figure>\n\n\n\n

Den neste timen b\u00f8d p\u00e5 opplevelser vi aldri hadde dr\u00f8mt om i v\u00e5r villeste fantasi. Sj\u00f8kuene var n\u00e6rmest overalt, og sto formelig i k\u00f8 for \u00e5 hilse p\u00e5 oss. Noen valgte \u00e5 komme opp p\u00e5 siden av oss og bare \u00abhenge\u00bb der helt i ro, mens andre var mer framp\u00e5 og la luffene sine rundt oss for \u00e5 gi oss en klem. P\u00e5 et tidspunkt hadde Marianne luffene til en sj\u00f8ku rundt armen, mens en annen klemte beinet hennes!<\/p>\n\n\n

\n
\n
\n\n