Publisert i desember 2019
Se for deg at du befinner deg midt i den Australske outbacken. Rundt deg har landskapet den spesielle rødfargen som er karakteristisk for Australias Red Center. Ørkenlandskapet er tørt og nærmest solbrent, og vitner om at det faller svært lite regn her. Sola er i ferd med å gå ned, og de siste solstrålene bader omgivelsene i et magisk, gyllent lys.
Det hele er eventyrlig vakkert, men naturen rundt deg makter likevel ikke å holde på oppmerksomheten din særlig lenge. For nært inntil hjertet ditt banker nemlig et annet hjerte forsiktig. Dette lille hjertet tilhører en foreldreløs kenguru. Kengurubabyen titter opp på deg med søvnige øyne. Og i det den får din fulle oppmerksomhet tilbake, belønner den deg med et fuktig kengurukyss. Du skulle ønske dette øyeblikket kunne vare for evig, og prøver å prente hver minste detalj inn i hukommelsen.
Vi er på besøk i The Kangaroo Sanctuary, som ligger like utenfor sentrum av Alice Springs, temmelig midt i Australia. The Kangaroo Sanctuary er en slags blanding av sykehus, rehabiliteringssenter og reservat for kenguruer. Reservatet ble grunnlagt av Chris «Brolga» Barns. Mens Brolga jobbet som turguide og kjørte utallige mil langs landeveien, så han stadig døde kenguruer i veikanten. En titt inne i pungen på hunnkenguruene avslørte at mange av babyene, kalt joeyer, levde til tross for at moren var død. Hjertevarme Brolga tok med seg joeyene hjem, og ga dem både stell og kjærlighet.
De aller fleste av disse ble sluppet tilbake i villmarken som voksne, men noen av kenguruene var for skadede til å kunne klare seg på egenhånd. I tillegg ble noen av dem rett og slett for tett knyttet til mennesker. Brolga bestemte seg derfor for å lage et sted der disse dyrene var trygge, og hvor de kunne være resten av livet. For penger han arvet bygde han så The Kangaroo Sanctuary. De første årene bodde han i et enkelt skur på tomta, og tok vare på kenguruene dag og natt. Faktisk hovedsakelig om natten, siden dyrene er mest aktive på denne tiden av døgnet.
Da vi besøkte Alice Springs sto et besøk på The Kangaroo Sanctuary øverst på ønskelista vår, og til vår store glede fikk vi bestilt plasser på en av de fire ukentlige omvisningene. Siden disse foregår på kenguruenes premisser, starter omvisningene ved solnedgang.
Vi ble hentet med buss på hotellet vårt i sentrum, og kjørt noen kilometer ut av byen. Områdene rundt reservatet har et rikt dyreliv, og det er derfor ønskelig at det er minst mulig biltrafikk der. Da vi ankom reservatet, sto Brolga klar og ønsket oss velkommen med sitt lune smil. Allerede fra første sekund ble vi bergtatt av denne utrolig karismatiske mannen med det store hjertet. Brolga er ikke bare en omsorgsfull person, han er også en eminent historieforteller. Gjennom kvelden fulgte vi han hakk i hel for å ikke gå glipp av et eneste ord som ble sagt.
Vi vandret rundt i reservatet og hilste på både små og store kenguruer. Noen valgte å betrakte oss på god avstand, mens andre var mer nysgjerrige og kom helt bort til oss. Et par av dem fikk tilbud om kengurumelk på flaske, noe de ivrig slo til på.
Mens Brolga fortalte og forklarte om kenguruene og deres levesett, fikk de besøkende lov til å holde to av joeyene. De små nurkene lå i hvert sitt putetrekk, som skulle minne dem om morens pung.
En viktig del av The Kangaroo Sanctuary sin visjon er å spre kunnskap, og å oppfordre flere til å gjøre en innsats for å redde kenguruer og andre ville dyr. Vi fikk derfor en grundig innføring i hva man bør gjøre dersom en ser en død kenguru i veien (se nederst i innlegget for en detaljert beskrivelse av dette).
Dagens siste rest av lys er i ferd med å forsvinne. Vi ser ikke mange meterne foran oss, men kan såvidt skimte omrisset av noen svarte, krokete trær mot den mørkeblå nattehimmelen. Mens vi går mot porten til reservatet, lurer vi på om det er mulig å snike med seg en liten kengurubaby hjem. Vi har nemlig på ingen måte lyst til å gi slipp på den lille tillitsfulle skapningen vi nettopp har blitt kjent med.
Praktisk informasjon og tips:
- Det er lurt å bestille billetter i god tid. Omvisningene på The Kangaroo Sanctuary er kjempepopulære, og kan bli fullbooket lang tid i forveien.
- Prisen er 85 AUD for voksne og 45 AUD for barn, og inkluderer transport til og fra Alice Springs sentrum. Det er ikke mulig å kjøre egen bil til reservatet.
- Omvisningen varer i 2.5-3 timer.
Link til The Kangaroo Sanctuary
LES OGSÅ: På leting etter skogens konge – Elgsafari på Elsykkel
Hva en bør gjøre dersom en ser en død kenguru langs veien:
Utdrag fra The Kangaroo Sanctuary sin hjemmeside (oversatt til norsk av oss):
«I Australia kan man noen ganger komme over en kenguru som har blitt truffet av en bil og som ligger død i veibanen. En bør da gjøre følgende:
- Parker bilen på et trygt sted.
- Gå bort til kenguruen og sjekk om den har en pung – denne er i så fall plassert på nedre del av magen. Hvis kenguruen har en pung, åpne denne forsiktig og sjekk om det er en levende kengurubaby der.
- Dersom du finner en joey som er i live, ta den forsiktig ut og putt den i en «pung» – dette kan være en t-skjorte, en bomullsveske eller noe lignende. Hold babyen tett inntil deg for at den skal få varme fra deg og høre hjerteslagene dine.
- Dra den døde kenguruen minst 10 meter ut av veien. Dette vil forhindre at andre dyr og fugler som kan komme til å spise av kenguruen også blir drept av forbipasserende biler.
- Ta med kengurubabyen til den nærmeste veterinæren eller spør de lokale om det finnes noen i nærheten som tar seg av skadede dyr (det går også an å bruke Google for å finne disse opplysningene). Man kan også spørre dyrehager om hva man skal gjøre. I mellomtiden: ikke mat joeyene med mindre du befinner deg på en meget øde plass – disse tåler nemlig ikke menneskemat eller kumelk. Man kan evt. tilby babyene litt vann hvis det er lenge til de blir tatt hånd om av noen med nærmere kunnskap om kenguruer.»
Vår merknad: Selv om det kan virke skremmende å undersøke pungen til en død kenguru, bør en likevel gjøre dette siden ungen kan overleve der i flere dager etter at mor døde. Ungene kan ikke komme seg ut av pungen selv, og går derfor en sikker død i møte dersom ingen redder dem.
